Strekkeseneskader i hånden

Diagnostikk og behandlingsprinsipper

Kjartan Sørbø 09.04.2026 Bygget på Metodebok UNN, kap. «Strekkeseneskader i hånden» (Kvernmo, Gamst, Morberg), oppdatert 05.04.2026

Generelt

  • Vanlige skader, men ofte ledd i sammensatte traumer
  • Åpne seneskader = forsinket øyeblikkelig hjelp innen 3 døgn — i praksis operasjon første virkedag
  • Strekkeseneskader ut på fingrene har potensielt mye sekvele
  • Vurdere henvisning til håndkirurg v/SUS eller HUS
Avtal operasjonstidspunkt med håndkirurg ved langhelger og i ferier.

Anatomi i sammendrag

Ekstensormekanismen på fingeren - sideview og dorsalview (Crespi etter Kvernmo)
  • EDC deler seg distalt i en sentralslipp som fester på basis av midtfalangen
  • Senedrag fra interossen og lumbrikalen blender inn med fibre fra EDC og danner lateralbåndet på hver side av PIP-leddet
  • Lateralbåndene smelter sammen til terminalsenen over DIP-leddet
  • Pekefinger har EIP, lillefinger har EDM — uavhengig strekk av 2. og 5. MCP

De 6 ekstensorkulissene

Dorsal håndledd-anatomi som viser de 6 ekstensorkulissene med EPB, APL, ECRL, ECRB, EPL, EDC, EIP, EDM, ECU og retinaculum
  1. 1. EPB + APL — separate skjeder ved de Quervain
  2. 2. ECRL + ECRB
  3. 3. EPL — løft tommel fra bordet
  4. 4. EDC + EIP
  5. 5. EDQ/EDM
  6. 6. ECU

Soneinndelingen — 9 soner + T1–5

Soneinndeling av strekkesener i hånden, 9 soner pluss tommelens 5 soner

Sone 1: DIP · 2: midtfalang · 3: PIP · 4: grunnfalang · 5: MCP · 6: metakarp · 7: håndledd/retinaklet · 8: distale underarm · 9: proksimale underarm

Huskeregel: oddetall = over ledd, partall = over falanger/metakarp

Klinisk testing

Illustrasjoner av testing av de ekstrinsiske strekkesenene
  • Inspeksjon, palpasjon, sensorikk, sirkulasjon
  • Test hver sene mot motstand
  • Pekefinger og lillefinger har uavhengig strekkefunksjon (EIP / EDM)
EPL testes ved å løfte tommelen fra bordet — ikke bare IP-ekstensjon, fordi EPB kan lure via sagittalbåndet.

Husk røntgen for å utelukke ledsagende fraktur.

Sone 1/T1 — Malletfinger

Illustrasjon av dropfinger - skade av terminale strekkesene

Skade av terminalsenen over DIP-leddet. Kan være med eller uten benfragment.

Type ILukket skade, ± liten dorsal avulsjonsfraktur
Type IIÅpen skade med laserasjon av senen
Type IIIÅpen skade med tap av hud, subkutant vev og senesubstans
Type IVMalletfraktur (egen slide)
Sone 1+2: 1 mm seneforlenging = 25° strekkedeficit i DIP. På tommel tenderer vi mot operasjon pga. store bøyekrefter.

Sone 1 — Behandling Doyle I–III

Polstret aluminiumsskinne over DIP-leddet
  • Doyle I (lukket): Polstret aluminiumsskinne dorsalt, DIP strakt i 6 uker konstant, så 6 ukers nedtrapping. Stack-skinne anbefales ikke
  • Doyle II (åpen, >50%): Sutur med Fiber-loop 4-0 ± Prolene 5. Ved tensjon: temporær K-pinne over DIP i 6 uker
  • Doyle III (vevstap): Bløtdelsdekning (revers kryssfingerlapp) + ev. lateralbånds­rekonstruksjon
Svanehals etter dropfinger: bruk distal Bouvier-manøver for å avgjøre om PIP-leddet må adresseres separat.

Sone 1 — Malletfraktur (Doyle IV)

  • Hyperfleksjonsskade m/ fragment 20–50 % av leddflaten
  • Hyperekstensjonsskade m/ fragment >50 % + volar subluksasjon av ytterfalangen
  • Epifysiolyse hos barn
Nyere studier: konservativt og operativt gir nokså like resultater, dog flere komplikasjoner ved kirurgi → konservativt foretrekkes så lenge leddet ikke sublukserer.

Operasjonsindikasjoner: subluksasjon · fragment > 50 % · tommel

Operativ teknikk: Extension block pinning (Ishiguro). Pinne 1 blokkerer fragmentet dorsalt; pinne 2 transfikserer DIP. Pinnefjerning uke 4, ortose til uke 6.

~20 % får ≥10° strekkedeficit. Kilde: metodebok.no kap. Ytterfalangfrakturer.

Sone 2 — Over midtfalangen

  • Vanligvis sår- eller klemskade
  • Partiell skade <50% uten ekstensjonsdeficit: skinne over ytterleddet som for sone 1; aktive/passive øvelser etter 10–14 dager
  • Skader >50%: løpende madrasssutur med Prolene 4-0 eller annen teknikk
  • Ved tensjon over suturrekken: temporær K-pinne over DIP-leddet eller skinne i 6 uker
Trening etter fjerning av pinne/skinne — samme regime som lukkede sone 1-skader.

Sone 3 — Sentralslipp: anatomi og mekanisme

Mekanismebilde av knapphullsdeformitet — lateralbåndene migrert volart Klinisk foto av knapphullsdeformitet — PIP flektert, DIP hyperekstendert
  • Sentralslippen fester på basis av midtfalangen
  • Ved skade migrerer lateralbåndene volart for PIP-leddets rotasjonsakse
  • Lateralbåndene blir nå fleksorer av PIP og hyperekstendere DIP
  • Resultat: knapphullsdeformitet (Boutonnière)
Knapphullsdeformiteten er vanskelig å behandle — prøv å unngå den ved tidlig diagnostikk.

Sone 3 — Diagnostikk: Elsons test

Elsons test — PIP 90° over bordkant, aktiv ekstensjon mot motstand, samtidig passiv testing av DIP
  1. PIP-leddet 90° over bordkant
  2. Pasienten ekstenderer PIP mot motstand
  3. Tester samtidig DIP passivt:
    • DIP «floppy» = sentralslipp intakt
    • DIP rigid = sentralslipp skadet
Mål: fang skaden før knapphullsdeformiteten utvikler seg.

Sone 3 — Behandling

PIP-leddsortose i strak stilling

Lukket

  • PIP-ortose strakt 6 uker (8 uker ved eldre skade)
  • Aktiv DIP-fleksjon hver våkne time — løfter lateralbåndene dorsalt
  • Uke 7: forsiktig aktiv bøy/strekk uten motstand. Uke 9–12: kun ortose om natten

Åpen

  • Sutur med Fiber-loop 4-0, evt. benanker (Arthrex Nano)
  • Evans / SAM-regimet (SAM): aktive øvelser ~24 t postop, gradvis økt PIP-fleksjon 0 → 80° over 5–6 uker

Sone 4 — Over grunnfalangen

  • Typisk kuttskade, ofte partielle
  • Sjekk ekstensjonskraften over PIP-leddet
  • Uten ekstensjonstap: konservativt med S-ortose 6 uker
  • Med ekstensjonstap: eksploreres og sutureres — 2-strenget Fiber-loop 4-0 + Prolene 5-0
1 mm forlenging = 12° strekkedeficit i PIP + ekstensjonskontraktur i MCP.

Etterbehandling: kamgips 5–7 dager → S-ortose til uke 6.

S-ortose i bruk på finger S-ortose - tre fotos som viser bevegelsesmønster

Sone 5 — MCP og fight-bites

  • Vanligste lokalisasjon for strekkeseneskader
  • Fight-bite = knyttneveslag mot annens munn — sårkanalen kan gå helt inn i leddet
  • Stilling under undersøkelse: flektert MCP (samme posisjon som under slaget) for å følge sårkanalen
  • Røntgen alltid — tann-fragmenter, leddpenetrasjon
Behandling: kirurgisk debridement + Benzylpenicillin iv. + kloksacillin iv. Senesutur utsettes 2–3 dager til man er sikker på at det ikke utvikler infeksjon.

Ren sone 5-skade uten bitt: 6-strenget Fiber-loop 4-0 + Prolene 5-0/6-0 rundsutur. Etterbehandling som sone 4.

Sagitalbåndskader (sone 5)

Sagitalbåndskade med subluksasjon av strekkesenen

Lukket skade vanligst, oftest radiale sagitalbånd på lang- eller ringfinger.

  • Type 1: kontusjon uten ruptur
  • Type 2: subluksasjon, men kontakt med caput
  • Type 3: dislokasjon mellom metakarp-caputene
Test alltid for senesubluksasjon ved aktiv MCP-fleksjon. Konservativt med S-ortose i 8 uker; åpen/dislokert eller eldre > 3 uker = operasjon.

Sone 6 — Over håndrygg

  • Best prognose — mindre adheranser, mindre sene-ubalanse, mindre leddskade
  • Senene er rundere — sutur med 6-strenget Fiber-loop 4-0 + Prolene 5-0/6-0 rundsutur
Hyperekstensjonsreserve: 5–6 mm forlenging tolereres før ekstensjonsdeficit blir klinisk relevant.

Etterbehandling: gips håndledd 30° eks + MCP 30° flek → etter 3 uker S-ortose i ytterligere 3 uker. EIP-transposisjon ved EPL-defekt.

Tommel T3–T5

Dynamisk ortose for tommel sone 3-5

Sutur med Tendon-loop 4-0, 2–6-strenget avhengig av tykkelse.

Ved compliant pasient: dynamisk ortose etter 2 uker, brukes til uke 6.

  • Håndledd 20° ekstendert
  • Tommelens grunnledd 20° flektert
  • IP strakt
  • Ortosen åpen volart — tillater fri ubelastet fleksjon
Trening: passivt strekke tommel opp til ortosetaket, så «aktiv hold» — hver våkne time.

Take-home

  1. Strekkesenene har 9 soner + 5 tommelsoner
  2. Åpen skade = innen 3 døgn (operasjon første virkedag)
  3. Elsons test redder PIP — fang sentralslippskaden før knapphullen
  4. Aluminiumsskinne, ikke Stack, ved dropfinger
  5. Fight-bite ≠ småsår — debridement + iv. antibiotika, sutur senere

Vurdere henvisning til håndkirurg v/SUS eller HUS.


Metodebok UNN, kap. «Strekkeseneskader i hånden» (Kvernmo, Gamst, Morberg), v1.12, oppdatert 05.04.2026 — metodebok.no · Strauch RJ. Extensor tendon injury. I: Green's Operative Hand Surgery, 8. utg. (2022), kap. 5.