«Strekkeseneskader i hånden — diagnostikk og behandlingsprinsipper. Bygget på den oppdaterte metodeboka fra UNN, sist revidert 5. april i år. 15 minutter, så jeg kommer til å gå raskt og legge ut materialet på drsorbo.no/undervisning etterpå.»
Strekkeseneskader er vanlige, men fingrene tilgir sjelden hvis vi gjør feil. Hovedbudskapet i dag: åpen skade håndteres innen 3 døgn. Det betyr operasjon første virkedag — så vi må ringe håndkirurg ved langhelger.
Kort repetisjon. EDC fester via sentralslippen på basis av midtfalangen. Lateralbåndene får bidrag fra interossen og lumbrikalen, og smelter sammen til terminalsenen over DIP. Pekefinger og lillefinger har egne sener (EIP og EDM) — derfor uavhengig strekkefunksjon i de to fingrene.
Rask gjennomgang. Det viktigste å huske er fallgruvene: 1. kulisse kan ha separate skjeder for APL og EPB — relevant ved de Quervain-kirurgi. EPL testes ved at pasienten løfter tommelen vekk fra bordet — ikke bare ekstenderer IP, fordi EPB kan kompensere via sagittalbåndet.
Det store kartet. Merk dere at metodeboka nå opererer med 9 soner — sone 9 er proksimale underarm, ny siden forrige versjon. Tommelen har 5 soner — to færre fordi den har én falang mindre.
Test hver sene mot motstand. Pekefinger og lillefinger uavhengig. Røntgen alltid for å utelukke fraktur. Den ene tingen jeg vil dere skal huske: EPL testes ved å løfte tommelen fra bordet.
Klassifikasjon etter Doyle, fire typer. Type I er lukket — med eller uten en liten avulsjon. Type II er åpen sutur-skade. Type III er åpen med vevstap. Type IV er en egen historie — malletfraktur.
Husk regelen: 1 mm forlenging = 25° strekkedeficit. Det betyr null toleranse for å la senen «gli ut».
Doyle I: polstret aluminiumsskinne, dorsalt plassert, DIP strakt 6 uker konstant — pasienten må ikke flektere DIP underveis, da starter tilhelingen forfra. Stack-skinne bruker vi ikke. Etter 6 uker: nedtrapping over 6 uker.
Doyle II: sutur med Fiber-loop 4-0. Ved tensjon: K-pinne over DIP i 6 uker.
Doyle III: bløtdelsdekning først (revers kryssfingerlapp), så lateralbåndsrekonstruksjon hvis nødvendig.
Tre undertyper. Det viktige skillet er subluksasjon og fragmentstørrelse. Fragment over 50 % av leddflaten med volar subluksasjon = ustabilt.
Modernisert tilnærming: nyere studier viser at konservativt og operativt gir nokså like resultater, med færre komplikasjoner ved konservativt. Konservativt foretrekkes så lenge leddet ikke sublukserer. Operativt: extension block pinning à la Ishiguro — pinne 1 blokkerer fragmentet dorsalt, pinne 2 transfikserer DIP. Pinnefjerning uke 4.
Skade på selve midtfalangsnivå er sjeldnere. Partielle skader under 50 % uten ekstensjonsdeficit håndteres som sone 1 — skinne over DIP, øvelser etter 10–14 dager. Skader over 50 % sutureres, eventuelt med temporær K-pinne over DIP ved tensjon.
Dette er den viktigste anatomiske perlen i hele foredraget. Sentralslippen fester på basis av midtfalangen. Når den ryker, mister lateralbåndene sin dorsale forankring, og glir volart for PIP-leddets rotasjonsakse.
Det betyr to ting samtidig: lateralbåndene blir nå fleksorer av PIP, og de drar terminalsenen så DIP hyperekstenderer. Det er knapphullsdeformiteten — vanskelig å behandle, så vi vil fange skaden tidlig.
PIP 90° over bordkant. Pasienten ekstenderer mot motstand, samtidig som du tester DIP passivt. Floppy DIP = sentralslipp intakt. Rigid DIP = sentralslipp skadet — fordi pasienten må rekruttere lateralbåndene, og de spenner samtidig terminalsenen.
Lukket: PIP-ortose strakt 6 uker (8 ved eldre skade). Aktiv DIP-fleksjon hver våkne time hjelper å løfte lateralbåndene dorsalt. Nedtrapping uke 7–12.
Åpen: Fiber-loop 4-0, ev. benanker. Vi går mer over til Evans-regimet (SAM, Short Arc Motion) — dynamisk opptrening fra ~24 timer postop med tre treningsortoser. Begrenser PIP-fleksjon trinnvis fra 0 til 80° over 5–6 uker. Krever motivert pasient.
Senen er flat og tynn her. Test ekstensjonskraft over PIP. Uten ekstensjonstap: konservativt med S-ortose. Med ekstensjonstap: eksploreres og sutureres med 2-strenget Fiber-loop 4-0.
Husk: 1 mm = 12° deficit i PIP. Også risiko for ekstensjonskontraktur i MCP-leddet.
Fight-bite er ikke et småsår. Knyttneveslag mot annens munn — sårkanalen er kort, men kan gå rett inn i leddet. Undersøk hånden i knyttneveposisjon for å følge sårkanalen. Røntgen alltid.
Behandling: kirurgisk debridement, dobbel iv-antibiotika (Benzylpenicillin + kloksacillin). Ikke sutur senen i akutt fase — vent 2–3 dager til man er sikker på at det ikke kommer infeksjon.
Lukkede skader — vanligst på lang- og ringfinger, oftest radiale sagitalbånd. Tre typer: kontusjon, subluksasjon, dislokasjon. Test alltid for senesubluksasjon ved aktiv MCP-fleksjon.
Akutt uten subluksasjon: fingerkobling 4 uker. Med subluksasjon: gips 5–7 dager → S-ortose 8 uker. Eldre enn 3 uker eller åpne skader: operasjon.
God prognose. Senene er rundere og lettere å sutere — 6-strenget Fiber-loop 4-0. Husk hyperekstensjonsreserven: opptil 5–6 mm forlenging tolereres. På operasjonsstuen: be pasienten flektere MCP aktivt for å vurdere gapping.
Etterbehandling: gips med håndledd 30° eks + MCP 30° flek i 3 uker, så S-ortose 3 uker til. EIP-transposisjon ved EPL-defekt.
Dynamisk etterbehandling ved compliant pasient. Ortose etter 2 uker, brukes til uke 6: håndledd 20° eks, grunnledd 20° flek, IP strakt. Ortosen er åpen volart — pasienten kan flektere fritt.
Treningsregime: passivt strekke tommelen opp til ortosetaket, så «aktiv hold» i noen sekunder, så tilbake i ortosen. Hver våkne time. Mellom øktene bindes tommelen opp.
Fem punkter, og så er vi ferdig: 9 soner, åpen skade innen 3 døgn, Elsons test redder PIP, aluminiumsskinne (ikke Stack), fight-bite er aldri småsår. Lav terskel for å ringe håndkirurgisk vakt.
Materialet ligger på drsorbo.no/undervisning/strekkeseneskader. Spørsmål?